Vi Drammen, Bjørkedokk 26.06 2009

Den røde skogfruen er utvilsomt vår sjeldneste orkidé målt i antall individer. Det er kanskje bare snakk om rundt 50 planter i Norge, men ett individ kan ha flere skudd fra samme jordstengel, og tilsammen ble det i 2021 registrert rett under 350 skudd, hvorav litt under halvparten med blomster (Wolstad Hanssen 2022). Totalutbredelsen i Norge er et ganske smalt belte fra Kragerø-området til Tyrifjorden, med ett enkeltfunn i Aremark i Østfold.

TTyngdepunktet av de norske forekomstene er langs en liten stripe i kommunene Hole, Modum, Øvre Eiker og Drammen (tidligere Nedre Eiker). Den største, og best kjente, er ved Bjørkedokk i gamle Nedre Eiker. Her står det kanskje 30-35 blomstrende skudd i gode år. En annen stor og tilsynelatende livskraftig forekomst er på Frognøya i Hole. Ellers i området er det mer spredte funn, alle svært lokale, og kanskje med bare et par blomstrende skudd.

Det er litt vanskelig å forstå hvordan en så individfattig populasjon kan overleve over tid og tilsynelatende holde seg stabil. Men det kan se ut som dette er artens naturlige populasjonsdynamikk. Rød skogfrue er sjelden overalt, i de fleste land der den finnes så sjelden at den er omfattet av forskjellige vernetiltak. I Norge er den rødlistet som EN, sterkt truet. Arten er hovedsakelig sentraleuropeisk, med funn fra De britiske øyer til Kaukasus.

Hvorvidt det er “skjulte reserver” i form av rotstengler som lever underjordisk og får næring fra mykorrhiza-sopp, slik som tilfellet er med f.eks. huldreblom, er ukjent og vanskelig å vite. Fruktsettingen er nokså sparsom og bare 6% av blomstene utvikler modne kapsler. Det har vært spekulert i om de norske bestandene er avhengige av fjerntilførsel av frø for å overleve – men den tilsynelatende dårlige fruktsettingen er noe den har til felles med f. eks. hvit skogfrue og flueblom. Det store antallet frø pr. kapsel er etter alt å dømme nok til å opprettholde en bestand.

Plantene blomstrer fra slutten av juni. Blomstene har ingen nektar og pollineres av bier i slekten Chelostoma, som ellers holder seg eksklusivt til arter i klokkefamilien, og det antas at bien rett og slett ikke ser forskjell på blomstene. I den delen av det elektro-magnetiske spektrum hvor bien befinner seg er fargen identisk.

Vi Drammen, Bjørkedokk 23.06 2023

Vi Drammen, Bjørkedokk 28.06 2021

Vi Drammen, Bjørkedokk 26.06 2009

Vi Drammen, Bjørkedokk 23.06 2023