Hvit skogfrue er både vestlig og varmekjær, en nokså uvanlig kombinasjon som begrenser forekomstene til noen få lune lokaliteter inne i fjordstrøkene, hvor sommeren er varm og vinteren mild. Den har alltid vært regnet som en sjelden art, men en lang rekke nye funn de siste årene tilsier at arten er nokså trygg idag. Den er funnet fra Hurum i Buskerud til Ørland i Sør-Trøndelag, men med markerte tyngdepunkt på Agder-kysten, i Hardanger/Sunnhordland, og i Nordfjord/Sunnmøre. Så er det noen lokaliteter i indre strøk i Telemark, ved Sauland og langs nordsiden av Bandak. Men de mest tallrike forekomstene er nok i Hardanger. Hvit skogfrue regnes oftest som en karakterart for såkalt lavurt-eikeskog på baserik og tørr, steinete grunn. Her står den som regel i et tykt teppe av vissent eikeløv. Men den finnes også i hasselkratt eller sjeldnere kalkfuruskog. Ofte står den i bratte, sør- eller sørøstvendte hellinger, og da gjerne inntil bergvegger eller store steiner som oppmagasinerer mye varme.

 

Det foreligger funn av hvit skogfrue i Hardanger fra 1911, så det har vært kjent lenge at den finnes her. Men tidlig på 70-tallet ble den funnet i veikantene og nær bebyggelsen, og her har den tilsynelatende spredd seg svært effektivt siden. I dag er hvit skogfue nokså tallrik langs et langt strekk av riksvei 7, og et par steder oppfører den seg som om den var et hvilket som helst trivielt veikant-ugress. (Skrede & Salvesen 2005). Det er rike forekomster i edelløvskogsliene ovenfor og tildels også nedenfor veien, så det er liten tvil om den har spredd seg herfra. Det er også endel sekundærspredning til gamle frukthager.

 

Hvit skogfrue blomstrer i siste halvdel av mai til begynnelsen av juni. Da besøkes blomstene av bier, selv om de ikke inneholder noe nektar. Fruktsettingen i Norge er dårlig og kun et fåtall av blomstene utvikler modne kapsler. Men når en kapsel kan inneholde over fem tusen knøttsmå frø er det gjerne nok – noe den lokale spredningen bekrefter.

Hvit skogfrue finnes ned til Middelhavslandene, og fra Irland i vest til Himalaya i øst. I nord holder den seg langs kysten; sørover i Europa går den opp i fjellet hvor luftfuktigheten er høyere.

 

På Gotland og i det sørøstlige Danmark finnes stor skogfrue, Cephalanthera damasonium, som også har hvite blomster. En forekomst av hvit skogfrue i Drammen er blitt tilskrevet denne arten, men det er ingenting som tyder på at det er korrekt. Navnet til tross er stor skogfrue gjennomgående litt mindre enn hvit skogfrue, og den gir et mer glissent helhetsinntrykk med færre og kortere blader. Stor skogfrue er selvpollinert, og de opprette blomstene åpner seg som regel ikke i det hele tatt. Til gjengjeld utvikler alle blomstene  modne kapsler, i sterk kontrast til de nesten helt aborterte blomsterstandene til hvit skogfrue. Bildene til høyre er fra bøkeskogen på Møns Klint i Danmark.

Ve Kvam, Ålvik 11.05 2013

Ve Kvam, Ålvik 22.05 2020

Ve Kvam, Ålvik 09.06 2013

Ve Alver, Gjervik 05.07 2016

Ve Kvam, Ålvik 11.05 2013