Corallorhiza trifida

Tilbake til forsiden

Referanser

Korallrot

Korallrot mangler grønne blader og i deres sted er det bare noen reduserte slirer. Selv om resten av planten er grønn og har noe klorofyll hvor det foregår litt fotosyntese, er nok også dette en myko-heterotrof plante som i hovedsak blir forsynt med næring fra sin underjordiske sopp-partner. I likhet med fuglerede har korallrot navn etter det aparte rotsystemet, og også her er likheten såpass at korallmotivet går igjen på de fleste språk der planten finnes.

Korallrot er en karakterplante for sumpskog med bjørk, or eller vier, helst i dyp, våt mose eller vissent og halvråttent løv. Den kan også gå helt opp i snaufjellet, men fremdeles gjerne i tilknytning til vierkjerr. Høydegrensen i Norge er 1300 meter. Korallrot er funnet over hele landet, men med en klar østlig tendens i utbredelsen, og på Vestlandet er det bare spredte funn. Uansett opptrer den oftest enkeltvis og sporadisk og det er en plante man ser relativt sjelden.

Hvis man ser nærmere etter er blomstene hos korallrot egentlig ganske elegante og kan minne en del om de Cymbidium-formene man kan kjøpe i blomsterbutikken, bare i mye mindre skala. Blomstene er enten rent gulgrønne med hvit leppe, eller med purpurbrun pigmentering på de tre ytre blomsterdekkbladene. De to fargeformene er nokså jevnt fordelt og kan vokse side om side.

Korallrot har en vidstrakt utbredelse rundt hele den nordlige halvkule og går nord til Island og Grønland. Slekten Corallorhiza har ellers sitt tyngdepunkt i Nord-Amerika, og der finnes rundt et dusin arter som tildels ser litt mer raffinerte ut enn vår korallrot – antagelig fordi de fremdeles er insektpollinerte; mens vår art stort sett skal være selvpollinert. Det fungerer tydeligvis godt det også, siden det er den Corallorhiza-arten som har størst global utbredelse.

All photographs Dag Fosse