Engmarihånd

Dactylorhiza incarnata

Vi Lier, Gjellebekk 17.06 2013

 Engmarihånd i en eller annen form finnes over hele Norge, men  i en lang rekke mer eller mindre lokale varianter som utseendemessig kan være svært forskjellige fra hverandre. Men i alle sine forskjellige fremtoninger er engmarihånd ganske lett å kjenne igjen på de artstypiske blomstene. De virker umiddelbart små fordi leppen er kort og oftest brettet skarpt tilbake over seg selv. Leppen er alltid helkantet uten tegn til tredeling, men gjerne med en påsatt midtspiss, og dessuten en uregelmessig tannete eller flisete nedre kant.

 

Til tross for den store utvendige variasjonen har engmarihånd som art vist seg å være genetisk homogen i en grad som har overrasket dem som har undersøkt det (Hedrén & Nordström 2009).  Den lille genetiske variasjonen som finnes går langs en geografisk gradient og deler seg i en vestlig og en østlig gruppe, helt uavhengig av hvordan plantene ellers ser ut. Den gamle praksisen med å dele engmarihånd opp i underarter er derfor stort sett forlatt, og de forskjellige typene behandles nå for det meste på varietetsnivå.

 

Tradisjonelt har engmarihånd vært delt inn i tre underarter: vanlig engmarihånd, blodmarihånd med bladflekker, og dynemarihånd på sanddyner vestpå. Av disse er dynemarihånd den som nok best kunne forsvare status som underart. Den har innvandret vestfra over Nordsjøen etter siste istid, og er genetisk distinkt. Alle våre andre engmarihånd-former er av østlig/kontinentalt opphav, og er genetisk helt overlappende.

Engmarihånd med kraftig pigmentering og store utflytende bladflekker har tradisjonelt vært regnet som underarten blodmarihånd, ssp. cruenta. Men i dag er oppfatningen at bladflekker er en overfladisk karakter med liten systematisk betydning (Hedrén & Nordström 2009). Det viser seg som regel at blodmarihånd på alle andre måter er helt identisk med uflekket engmarihånd som måtte finnes i det samme området, som eksemplene til høyre. Det er heller ingenting som tyder på at forskjellige typer blodmarihånd fra forskjellige steder har noe spesielt med hverandre å gjøre.

Vi Lier, Gjellebekk 17.06 2013

Vi Lier, Gjellebekk 17.06 2013

Ve Kvinnherad, Ølve 03.07 2020

Ve Bømlo, Litlesynken, Mosterhamn 01.07 2014

Tø Røros, Sølendet 10.07 2013

Tø Røros, Sølendet 10.07 2013

Blodmarihånd

Dactylorhiza incarnata var. cruenta

Tø Røros, Sølendet 10.07 2013

I sanddyneområder rundt Nordsjøen vokser en kompakt og lavvokst engmarihånd, med blomsterfarge som varierer fra sterkt karminrød til blekrosa. I Norge er den funnet på sanddyner langs vestkysten fra Lista til i hvert fall Midt-Norge, og sannsynligvis også videre nordover. Britiske botanikere har gjerne kalt slike planter ssp. coccinea, men da særlig definert av dyprøde blomster. Det hele avhenger kanskje mest av når i sesongen man ser den. Fargen blekner ganske raskt og ofte kan man se at de øverste og nyeste blomstene er tydelig mer intenst farget enn de gamle blomstene nederst. Sannsynligvis er coccinea og lobelii identiske (Haggar 2005a).

Ro Klepp, Orresanden 13.06 2020

Ro Klepp, Orresanden 04.07 2013

Dynemarihånd

Dactylorhiza incarnata var. lobelii

Ro Klepp, Orresanden 13.06 2020

Engmarihånd med kremhvite blomster er ikke funnet i Norge, men ellers i utbredelsesområdet er denne fargeformen nokså vanlig. Som alle de andre fargevariantene er også denne regelmessig blitt opphøyd til underarts- eller endog full artsstatus. Heller ikke her har det vist seg å være noen slags genetisk støtte for det. Bildene er fra en kalkmyr på nordlige Gotland, hvor voksmarihånd og vanlig engmarihånd vokser sammen nokså likelig fordelt, og ikke skiller seg fra hverandre i noe annet enn fargen.

Gotland, Fleringe 13.07 2014

Gotland, Fleringe 13.07 2014

Voksmarihånd

Dactylorhiza incarnata var. ochroleuca

Gotland, Fleringe 13.07 2014

Tilbake til forsiden

Referanser

All photographs Dag Fosse