Blekmarihånd

Flekkmarihånd

Dactylorhiza maculata subsp. maculata

Skogmarihånd

Dactylorhiza maculata subsp. fuchsii

Flekkmarihånd og skogmarihånd har nå fått det felles norske navnet blekmarihånd. De to er opp gjennom årene vekselvis blitt behandlet som selvstendige arter, eller som en art med underarter. Det ene er ikke nødvendigvis mer «riktig» enn det andre, men den rådende oppfatningen er at behandling som underarter bedre reflekterer forholdet mellom dem (Hedrén et al. 2012). I ren og typisk form er flekkmarihånd og skogmarihånd helt klart to forskjellige ting. De har helt forskjellig økologi, delvis forskjellig utbredelse, og de er også utseendemessig nokså greie å holde fra hverandre. Problemet er at det finnes et helt spektrum av mellomformer som verken er det ene eller det andre, og mange steder er disse mellomformene mye vanligere enn de «rene» utgavene. På bildene til høyre er det ren flekkmarihånd øverst, og ren skogmarihånd nederst. De øvrige fordeler seg noenlunde jevnt mellom disse ytterpunktene.

Det har blitt fremholdt at flekkmarihånd er tetraploid med fire kromosomsett, mens skogmarihånd er diploid med to, og dermed skal de to i prinsippet være reproduktivt skilt. Men det har vist seg at skogmarihånd relativt ofte opptrer i tetraploid form, og da forsvinner den antatte reproduktive barrieren (Bateman 2021), og de to linjene kan krysses og tilbakekrysses mer fritt. Men det er mye som tyder på at det også er en geografisk komponent i dette. En molekylær undersøkelse av Dactylorhiza (Brandrud et al. 2020) viste at flekkmarihånd kan deles i en nordøstlig kontinental populasjonsgruppe, og en vestlig atlantisk. Den nordøstlige gruppen har større genetisk diversitet enn den vestlige, og står nærmere skogmarihånd. En annen bit i puslespillet er at Bateman 2021 konkluderer med at flekk- og skogmarihånd er godt skilt både genetisk og morfologisk – men denne undersøkelsen er kun basert på flekkmarihånd fra De britiske øyer og Island, altså den vestlige atlantiske gruppen. Her blander de seg altså lite.

I Norge kan vi anta at flekkmarihånd langs kysten hovedsakelig er den vestlige formen, mens vi innover i landet har mer innslag av den nordøstlige formen. Det vi kan trekke ut av alle disse puslespillbitene er at vi kan forvente at det er mer genflyt mellom dem i øst enn i vest, gitt at den østlige formen av flekkmarihånd i utgangspunktet står nærmere skogmarihånd. Det er også det generelle mønsteret vi kan se i Norge.

Det er også et viktig metodisk spørsmål om utvalg: er de vanskelige og ubestemmelige individene tatt med i disse undersøkelsene, eller er de gjort på individer som allerede er helt klart definert som den ene eller den andre, nettopp for å få entydige resultater? Alt dette er foreløpig helt uavklart. Inntil videre er det nok mest praktisk å se på dem som økotyper: flekkmarihånd i åpne myrer, fuktsig og lyngheier; skogmarihånd på baserik fastmark og da gjerne i frodig høystaudeskog med tett undervegetasjon. Og så er det en lang rekke mellomformer i mellomliggende vegetasjonstyper. Alle sammen kan gå fra havnivå til opp i fjellbjørkeskogen.