Blekmarihånd

 

Flekkmarihånd

Dactylorhiza maculata ssp. maculata

 

Skogmarihånd

Dactylorhiza maculata ssp. fuchsii

 

Ve Osterøy, Hausdalen 26.06 2013

Ve Øygarden, Golten 30.06 2013

Tø Røros, Sølendet 11.07 2013

Ve Øygarden, Golten 30.06 2013

MR Molde, Varden 20.07 2019

Flekkmarihånd og skogmarihånd har nå fått det felles norske navnet blekmarihånd. De to er opp gjennom årene vekselvis blitt behandlet som selvstendige arter, eller som en art med underarter. Det ene er ikke nødvendigvis mer «riktig» enn det andre, men den nyeste oppfatningen er at behandling som underarter bedre reflekterer forholdet mellom dem (Hedrén et al. 2012). I ren og typisk form er flekkmarihånd og skogmarihånd helt klart to forskjellige ting. De har helt forskjellig økologi, delvis forskjellig utbredelse, og de er også utseendemessig nokså greie å holde fra hverandre. Problemet er at det finnes et helt spektrum av mellomformer som verken er det ene eller det andre, og mange steder er disse mellomformene mye vanligere enn de «rene» utgavene. På bildene til høyre er det ren flekkmarihånd øverst, og ren skogmarihånd nederst. De øvrige fordeler seg noenlunde jevnt mellom disse ytterpunktene.

 

Det mest hensiktsmessige er nok å se på dem som økotyper. I åpne myrer, fuktsig og lyngheier over hele landet finner vi flekkmarihånd. Den vil gjerne ha litt tilsig av mineralholdig grunnvann, og vil ikke vokse på de sureste nedbørsmyrene, men flekkmarihånd er ikke spesielt kravfull utover det. På baserik fastmark er det derimot skogmarihånd vi finner, og den kan godt vokse i frodig høystaudeskog med tett undervegetasjon. Og så er det en lang rekke mellomformer i mellomliggende vegetasjonstyper. Alle sammen kan gå fra havnivå til opp i fjellbjørkeskogen.

 

Det er i og for seg sannsynlig at hele dette komplekset er startpunktet for noe som med tiden vil utvikle seg til helt nye arter, og gjerne flere enn de to vi har satt navn på. Alle som har sett mye av disse plantene vil ha lagt merke til at det finnes noen gjenkjennelige grunntyper som variasjonen tilsynelatende grupperer seg rundt. Men igjen er grensene så flytende og diffuse at det er langt unna noen formell taksonomisk behandling. Vi kan nok trygt overlate dette til fremtidige botanikere om noen titalls tusen år.

 

Det har blitt fremholdt at ssp. maculata er tetraploid med fire kromosomsett, mens ssp. fuchsii er diploid med to. Dermed skal de være reproduktivt skilt. Men her ligger det igjen en feilkilde, for disse tellingene må nødvendigvis være gjort på individer som allerede er helt utvetydige, nettopp for unngå usikre resultater.

Ve Samnanger, Rolvsvåg 01.07 2019

Ve Kvinnherad, Gjermundshamn 03.07 2013

Tø Røros, Sølendet 11.07 2013

In Vang, Helin 27.06 2014

Vi Lier, Gjellebekk 21.07 2010

Ve Gloppen, Breim 18.06 2009

Tø Oppdal, Gjevilvassdalen 13.07 2013

Vt Vinje, Torvetjønnlia 07.07 2019

Vt Vinje, Torvetjønnlia 07.07 2019

MR Molde, Varden 20.07 2019

Ve Gloppen, Breim 24.06 2014

Tilbake til forsiden

Referanser

All photographs Dag Fosse