Flekkmarihånd og skogmarihånd har nå fått det felles norske navnet blekmarihånd. De to er opp gjennom årene vekselvis blitt behandlet som selvstendige arter, eller som en art med underarter. Det ene er ikke nødvendigvis mer «riktig» enn det andre, men den rådende oppfatningen er at behandling som underarter bedre reflekterer forholdet mellom dem (Hedrén et al. 2012). I ren og typisk form er flekkmarihånd og skogmarihånd helt klart to forskjellige ting. De har helt forskjellig økologi, delvis forskjellig utbredelse, og de er også utseendemessig nokså greie å holde fra hverandre. Problemet er at det finnes et helt spektrum av mellomformer som verken er det ene eller det andre, og mange steder er disse mellomformene mye vanligere enn de «rene» utgavene. På bildene til høyre er det ren flekkmarihånd øverst, og ren skogmarihånd nederst. De øvrige fordeler seg noenlunde jevnt mellom disse ytterpunktene.

Noen genetiske undersøkelser har konkludert med at flekkmarihånd og skogmarihånd er godt separert i utgangspunktet, som f.eks. Bateman 2021. Denne undersøkelsen er imidlertid gjort på britisk og islandsk materiale, og situasjonen i Skandinavia er kanskje mer komplisert. Brandrud et al. 2020 har vist at flekkmarihånd er delt i en nordøstlig kontinental populasjonsgruppe, og en vestlig atlantisk. Den nordøstlige formen står nærmere skogmarihånd og har større genetisk diversitet enn den vestlige. Det har blitt fremholdt at flekkmarihånd er tetraploid med fire kromosomsett, mens skogmarihånd er diploid med to, og dermed skal de to i prinsippet være reproduktivt skilt. Men det har vist seg at skogmarihånd relativt ofte opptrer i tetraploid form, og da forsvinner den antatte reproduktive barrieren (Bateman 2021). Dermed kan man forvente at de to er godt skilt langs vestkysten i Norge, mens det er mer genflyt mellom dem i innlandsstrøk der den nordøstlige formen av flekkmarihånd dominerer. Det er også det mønsteret vi kan se i Norge.

Det er også et viktig metodisk spørsmål om utvalg: er de vanskelige og ubestemmelige individene tatt med i disse undersøkelsene, eller er de gjort på individer som allerede er helt klart definert som den ene eller den andre, nettopp for å få entydige resultater? Alt dette er foreløpig helt uavklart. Inntil videre er det nok mest praktisk å se på dem som økotyper: flekkmarihånd i åpne myrer, fuktsig og lyngheier; skogmarihånd på baserik fastmark og da gjerne i frodig høystaudeskog med tett undervegetasjon. Og så er det en lang rekke mellomformer i mellomliggende vegetasjonstyper. Alle sammen kan gå fra havnivå til opp i fjellbjørkeskogen.