Søstermarihånd

Dactylorhiza sambucina

Søstermarihånd er karakterplanten for solvarme lier i de sentrale dalstrøkene i Telemark. Her har arten sitt klare tyngdepunkt i Norge, og den kan mange steder være tildels vanlig og tallrik i tørre gressbakker. Tradisjonelt har den vært regnet som en art knyttet til det gamle kulturlandskapet i seterdalene, og det finnes fremdeles setervoller med tusenvis av søstermarihånd, som på bildet over fra Seljord. Men de blir stadig færre, og mange har derfor hevdet at søstermarihånd er en truet art som er i tilbakegang. Slik fremstår den også på den norske rødlisten.

 

Men det er slett ikke sikkert at bildet er fullt så enkelt. Slåttemarksforekomstene er sekundære voksesteder hvor planten lett kan bre seg utover i store antall. Det kan den vanligvis ikke på de opprinnelige og primære voksestedene, som er tørr og grunn gressmark eller berghyller på baserik berggrunn, gjerne i fjellbjørkeskog opp til over 900 meter. Men disse forekomstene kan likevel være stabile og trygge reservoarer for arten. Det er ingenting som tyder på at den har gått tilbake på slike steder, kanskje tvert imot. Det rapporteres stadig nye funn.

 

Ett av dem er på Hvaler i 2021, hvor det til nå er funnet en håndfull planter på et lite område på Asmaløy – forøvrig ikke så langt unna de kjente forekomstene av honningblom. Hit må den ha kommet nylig, og sannsynligvis luftveien fra den andre siden av Oslofjorden. De nærmeste svenske forekomstene er i Västergötland ved Vänern. Søstermarihånd er ellers en helt typisk sørøstlig tørrengart, og det er ikke utenkelig at den med tiden vil spre seg videre på tørre gressmarker rundt Oslofjorden. I Sverige er søstermarihånd særlig karakteristisk for «steppe-vegetasjonen» på Öland og Gotland, mens den nedover i Sentral-Europa igjen blir en fjellplante.

 

Navnet søstermarihånd er konstruert og litt uheldig. Utenfor Norge finnes den i to fargevarianter; en gul og en rød, som gjerne står side om side på voksestedene, og det er det navnet henviser til. Men hos oss har vi av en eller annen grunn bare den gule formen, og dermed er navnet nokså meningsløst. Finn Wischmann forsøkte i «Norsk Fargeflora» å innføre navnet «hyllemarihånd» med henvisning til lukten, men det slo aldri an.

 

 

Vt Seljord, Blika 18.05 2018

Vt Tokke, Rui 19.05 2018

Vt Tokke, Rui 19.05 2018

Vt Kviteseid, Morgedal 14.05 2015

Vt Kviteseid, Morgedal 14.05 2015

Vt Kviteseid, Morgedal 23.05 2007

Tilbake til forsiden

Referanser

All photographs Dag Fosse