Epipactis helleborine

Tilbake til forsiden

Referanser

Breiflangre

Breiflangre er først og fremst en karakterart for edelløvskog i kystnære områder til Troms. Med de brunliggrønne blomstene er den lett å overse, men der den finnes er breiflangre mye vanligere enn de fleste er klar over, og den er et nokså fast innslag i rik skog vestpå. Herfra sprer den seg ofte ut i åpnere terreng og det er ikke uvanlig å finne den på veiskjæringer eller helt ut i kystheien, så lenge den får god, baserik berggrunn.

Når man kommer tettere på er breiflangre slett ikke så anonym som det først ser ut til. Blomstene er raffinerte og elegante med et fargespill som varierer fra plante til plante, fra grønnhvit til mørkt purpurbrun, og det kan mange steder være vanskelig å finne to individer som er helt like. Sammen med knerot, myggblom og til sist huldreblom avslutter breiflangre orkidesesongen i Norge, med blomstring fra rundt midten av juli til begynnelsen av august i lavlandet sørpå.

En svært sjelden gang kan man komme over grønnhvite til helt spøkelsesaktig hvite individer som helt eller delvis mangler klorofyll, men ellers er fullt livskraftige og blomstrer helt normalt. Det viser at breiflangre kan leve kun på den næringen den får fra sin sopp-partner, og det er mulig at arten evolusjonsmessig står på nippet til å bli en ekte myko-heterotrof, klorofylløs orkidé slik som fuglerede og huldreblom.

Breiflangre er vidt utbredt i hele Europa og østover til Kina og Japan. I Europa er det skilt ut endel underarter, og en av dem, kalt subsp. neerlandica, vokser på sanddyner og er funnet noen steder på Jæren. Bortsett fra voksestedet er det svært lite som skiller den fra den vanlige breiflangren som ellers finnes ute ved kysten, og antagelig bør den nok kun behandles som varietet (Lundberg 2017). Der breiflangre vokser åpent og eksponert får den ofte opprette blader og utpreget ensidig blomsterstand, som på bildet oppe til venstre, og dermed kan den lett forveksles med rødflangre.

Breiflangre-komplekset er ganske mangslungent, og i våre naboland vokser flere nærbeslektede arter og underarter. På sandjord i Danmark og Sverige finnes den selvpollinerte snauflangre, E. phyllanthes (bilder nederst), og i det sørligste Danmark dessuten purpurflangre, E. purpurata, og grønnflangre, E. leptochila, begge i tett og mørk bøkeskog.

All photographs Dag Fosse