Bu Gol, Rotneim 07.08 2015

 Huldreblom er Norges sjeldneste orkidé og en nærmest mytisk plante som svært få mennesker har sett i levende live. Det er til nå ca 100 funnsteder i Norge, men på de aller fleste stedene er den bare sett en gang og så aldri igjen. Som vår eminente feltbotaniker Finn Wischmann, selv ansvarlig for en stor del av funnene, så treffende sa det i 1965, så "kan man i alminnelighet ikke bare gå hen og lete den opp når man måtte ønske. Vi får pent vente til det behager «huldra» å dukke opp" (Wischmann 1965). Plantene på bildene her ble passende funnet av hans barnebarn Kjersti Marielle Wischmann Sæbø.

Men det er ikke sikkert at huldreblom egentlig er så sjelden som det kan se ut til. Distribusjonen av funnene kan tyde på at den er ganske vidt utbredt. Det kan være at en rent underjordisk og skjult tilværelse er normalen for denne arten, og at det kun er under helt spesielle omstendigheter, som kanskje inntreffer med mange tiårs mellomrom, at den viser seg over jorden. Det trenger den jo heller ikke, ettersom den er fullstendig klorofyll-løs og myko-heterotrof  på samme måten som fuglerede, og får all sin næring via mykorrhiza-sopp. Huldreblommens sopp-partner er identifisert som Inocybe (trevlesopp), av og til Hebeloma (reddiksopp) eller Thelephora (frynsesopp).

Huldreblom sprer seg vegetativt med lange og tynne utløpere, og fruktsetting skjer trolig svært sjelden. Blomsten inneholder ingen nektar, men duften tiltrekker fluer og humler, på bildet til høyre blomsterfluen Baccha elongata. Blomstene hos huldreblom er ikke rotert slik som hos de fleste andre orkideer, slik at leppen og den klumpete sporen vender opp. En nærstående art i Asia, Epipogium roseum, har blomsten vendt "riktig" vei med leppen vendt nedover.

Huldreblom har en stor totalutbredelse i Eurasia helt til Kamschatka og Japan.  I Norge er den utpreget østlig og finnes kun i kontinentale områder med kalde vintre fra Aust-Agder til Finnmark, mens den aldri er funnet i Vestlandsfylkene bortsett fra indre Sogn (Lærdal og Sogndal). Når huldreblom viser seg, som regel når soppsesongen akkurat har begynt rundt første halvdel av august, er det alltid i gammelskog med gran, bjørk eller osp, eller lenger sør i Europa bøk. Der står den i mose eller vissent løv i fuktig skogbunn, gjerne langs bekker eller andre steder med sigevannspåvirkning. Huldreblom er ofte funnet i tilsynelatende helt ordinær skog, helst næringsrikt, men det behøver ikke nødvendigvis være baserikt. På bildene her står den i høystaude-blandingsskog dominert av tyrihjelm og store bregner, med nokså trivielt feltsjikt av gjøksyre, tepperot, stormarimjelle og andre lite kravfulle arter. Dette ser ut til å være et nokså typisk voksested i Norge (Wischmann 1965).

Bu Gol, Rotneim 07.08 2015

Bu Gol, Rotneim 07.08 2015

Bu Gol, Rotneim 07.08 2015

Bu Gol, Rotneim 07.08 2015