Ve Kvam, Steinstø 27.05 2007

 Stortveblad har et stort spenn av voksesteder. Den er ganske vanlig i frodig og artsrik løvskog med gress og urter i skogbunnen, men kan like gjerne vokse helt åpent og eksponert i enger og heier, fra kyst til fjell. Overalt lever den nokså tilbaketrukket og anonymt med de små grønne blomstene, og ofte er det de karakteristiske eggrunde bladene man oppdager først. Det vitenskapelige artsnavnet ovata betyr da også eggformet. Stortveblad er svært skyggetolerant, og i tett edelløvskog med hassel eller alm kan den av og til vokse så mørkt at den har skogbunnen mer eller mindre for seg selv, helt uten konkurranse fra særlig annet enn mose og gjøksyre. Riktignok er det mer lys her tidlig om våren, før løvet kommer ut, men stortveblad spirer ikke før et stykke ut i mai, og da er løvverket allerede på plass. Så blomstrer den henimot slutten av juni, og ikke lenge etter begynner de to bladene å bli gule. Grunnen til at stortveblad kan klare seg med så lite lys er at den uansett får mesteparten av næringen fra sin sopp-partner nede i jorden, og dermed er den ikke så avhengig av fotosyntesen. Tvebladene er da også i nær slekt med fugleredet, som har gitt opp fotosyntesen fullstendig, og får alt den trenger av næring fra mykorrhiza-sopp i jordbunnen.

Så lenge den får god og baserik jord er stortveblad utbredt over det meste av landet, fra havnivå til opp i fjellbjørkeskogen, og nordover til Alta og Porsanger. Den finnes ellers i hele Europa og det vestlige Sibir.

Ve Kvam, Ålvik 03.06 2014

Ve Kvam, Steinstø 27.06 2015

Ve Kvam, Steinstø 27.06 2015

Tø Røros, Sølendet 11.07 2013