Vårmarihånd finnes nokså spredt langs kysten til Troms, men virkelig hjemme er den bare i de bratte edelløvskogsliene i fjordstrøkene vestpå. Her kan denne praktfulle planten bli nærmere halvmeteren høy og stå som tente lys blant blokkmark, vissent løv og døde trestammer. Den er imidlertid svært kravfull og finnes bare i områder med god, baserik berggrunn og rik flora. Fra skogen sprer vårmarihånd seg ofte utover i kulturlandskapet, og i områder med god nok berggrunn kan den av og til gå helt ut i den åpne kystlyngheien.

Vårmarihånd har normalt dypt purpurrøde blomster, men en sjelden gang kan man komme over eksemplarer med helt hvite blomster. Blomstene lukter ellers ganske emment og ubehagelig – stundom i den grad at det kan kjennes på flere meters avstand, særlig om det står mange sammen – mens noen er helt luktfrie og andre igjen skal lukte som hyll. Sannsynligvis er dette en strategi for å sikre krysspollinering; vårmarihånd har ingen nektar i blomstene og nektarsporen er helt tørr, så humlene som besøker disse blomstene får ingen belønning. Men hvis naboblomsten lukter helt annerledes prøver humlen gjerne den også før den gir opp og drar andre steder.

Orchis betyr testikkel, og betydningen av det vitenskapelige navnet Orchis mascula blir åpenbar når planten graves opp og de to runde rotknollene kommer til syne. Det er derfor ikke det minste underlig at vårmarihånd har en lang tradisjon i folkemedisinen som potensfremmende middel. Et stort tydeligere hint fra Vårherre om hva planten kunne brukes til kunne man knapt be om.

Ve Kvam, Steinstø 27.05 2007

Ve Kvam, Ålvik 30.04 2009

Ve Kvam, Strandebarm 22.05 2021

Ve Kvam, Ålvik 11.05 2014

Ve Kvam, Ålvik 18.05 2006

Ve Kvam, Ålvik 11.05 2014