Bu Drammen, Bjørkedokk 26.06 2009

Den røde skogfruen er utvilsomt vår sjeldneste orkidé målt i antall individer. Det er kanskje bare snakk om rundt 60-80 genetiske individer i Norge, men ett individ kan ha flere skudd fra samme jordstengel, og tilsammen ble det i 2021 registrert rett under 350 skudd, hvorav litt under halvparten med blomster (Hanssen 2022). Totalutbredelsen i Norge er et ganske smalt belte fra Kragerø-området til Tyrifjorden, med ett enkeltfunn i Aremark i Østfold.

I 2026 ble en rød skogfrue nokså sensasjonelt fotografert av en turgåer langs Lårdalsstigen i Tokke i Telemark, i bratthengene over Bandak. Funnet er senere bekreftet med nye foto og nøyaktig posisjon. Funnstedet er innenfor Heddedalene naturreservat, men disse liene er bratte og i stor grad utilgjengelige, så det er foreløpig ikke mulig å si noe definitivt om antall og utstrekning av denne nyoppdagete populasjonen.

Tyngdepunktet av de norske forekomstene er langs en liten stripe i kommunene Hole, Modum, Øvre Eiker og Drammen (tidligere Nedre Eiker). Den største, og best kjente, er ved Bjørkedokk i gamle Nedre Eiker. Her står det kanskje 30-35 blomstrende skudd i gode år. En annen stor og tilsynelatende livskraftig forekomst er på Frognøya i Hole. Ellers i området er det mer spredte funn, alle svært lokale, og kanskje med bare et par blomstrende skudd.

Det er litt vanskelig å forstå hvordan så individfattige populasjoner kan overleve over tid og tilsynelatende holde seg stabile. Men det kan se ut som dette er artens naturlige populasjonsdynamikk. Rød skogfrue er sjelden overalt, i de fleste land der den finnes så sjelden at den er omfattet av forskjellige vernetiltak. I Norge er den rødlistet som EN, sterkt truet. Arten er hovedsakelig sentraleuropeisk, med funn fra De britiske øyer til Kaukasus.

Hvorvidt det er “skjulte reserver” i form av rotstengler som lever underjordisk og får næring fra mykorrhiza-sopp, slik som tilfellet er med f.eks. huldreblom, er ukjent og vanskelig å vite. Fruktsettingen er nokså sparsom og bare 6% av blomstene utvikler modne kapsler. Det har vært spekulert i om de norske bestandene er avhengige av fjerntilførsel av frø for å overleve – men den tilsynelatende dårlige fruktsettingen er noe den har til felles med f. eks. hvit skogfrue og flueblom. Det store antallet frø pr. kapsel er etter alt å dømme nok til å opprettholde en bestand.

Plantene blomstrer fra slutten av juni. Blomstene har ingen nektar og pollineres av bier i slekten Chelostoma, som ellers holder seg eksklusivt til arter i klokkefamilien, og det antas at bien rett og slett ikke ser forskjell på blomstene. I den delen av det elektro-magnetiske spektrum hvor bien befinner seg er fargen identisk.

Bu Drammen, Bjørkedokk 23.06 2023

Bu Drammen, Bjørkedokk 28.06 2021

Bu Drammen, Bjørkedokk 26.06 2009

Bu Drammen, Bjørkedokk 23.06 2023