Vi Hvaler, Asmaløy, Teneskjær 07.07 2012

 Honningblom er en plante som holder på å forsvinne fra Norges flora. Fra å være kjent fra nær 70 steder i Sørøst-Norge på 1800-tallet, opp til Dovre og Vågå, har antallet voksesteder sunket jevnt og trutt inntil den nå såvidt klorer seg fast tre steder på Hvaler i Østfold. Også i våre naboland går honningblom tilbake, selv om det riktignok fremdeles er gode forekomster på Öland og Gotland. Ellers finnes den østover helt til Kina og Japan.

Honningblom vokser i åpen fukteng på baserik bunn, og årsakene til den dramatiske tilbakegangen antas å være en kombinasjon av myrgrøfting og opphør av storfebeite. Beitet holder grovere vegetasjon borte slik at en konkurransesvak art som honningblom ikke blir trengt ut.

Noen steder ligger de naturlige forholdene til rette for honningblom, slik som på strandengen på bildet over, hvor det vokser noen hundre planter. Her er jordlaget så tynt at større planter og busker ikke får fotfeste, bortsett fra litt krypende einer, og fuktigheten er stabil utover våren og forsommeren. Skjellsandavsetninger sørger for høy pH slik at kravfulle planter som honningblom, tusengylden, krattalant og annet kan vokse her.

Honningblom er en liten og sped plante med to grunnstilte blad og små, gulgrønne blomster. Om det virkelig er honning den lukter kan kanskje diskuteres (på engelsk heter den musk orchid), men lukten er uansett sterk og utpreget og tiltrekker seg forskjellige fluer og småveps som sørger for pollineringen.

Vi Hvaler, Asmaløy, Teneskjær 07.07 2012

Vi Hvaler, Asmaløy, Teneskjær 07.07 2012

Vi Hvaler, Asmaløy, Teneskjær 07.07 2012