Ingen historie om norske orkideer er komplett uten å nevne fettblad, som sist ble sett i Norge i 1936. Da ble det aller siste kjente eksemplaret plukket på Tjøme, som var ett av artens tre voksesteder i Norge. De andre to var Arekilen på Hvaler og Nesøytjern i Asker. Disse bildene er tatt på Gotland, hvor det fremdeles er noen gode forekomster, selv om fettblad også der er nokså sjelden. Det er nok flere årsaker til at fettblad forsvant. Oftest er det botanikerne som har fått skylden – bare i museenes samlinger ligger det 29 belegg fra Nesøya og 20 fra Arekilen. Men også private samlere gjorde ganske sikkert store innhogg. På den tiden var det utstrakt byttehandel med pressete planter mellom samlere, etter et poengsystem der plantene fikk høyere poengsum jo sjeldnere de var.

Den bakenforliggende årsaken var nok likevel opphør av beite, slik at voksestedene grodde igjen. Den gangen var det ikke aktuelt med skjøtselstiltak for å bevare voksestedene, det viktige var å sikre seg eksemplarer til samlingene mens det ennå var mulig. Fremskrittet, både i jordbruk og industri, var ikke noe man satt spørsmålstegn ved, og gjenoppretting av miljøer som gikk tapt var sannsynligvis ikke noe man engang kunne forestille seg. I dag er det planer om å restaurere det gamle voksestedet på Nesøya, som nå er tett tilgrodd med skog og kratt, og det vurderes å re-etablere fettblad fra de nærmeste svenske bestandene i Östergötland ved Vättern.

Blomstene hos fettblad vender rett opp, slik at den utbøyde leppen blir stående over de andre blomsterdekkbladene.