Nattfiol

Platanthera bifolia

Grov nattfiol

Platanthera chlorantha

Så like som de to nattfiolartene er, er det litt underlig at det så godt som aldri har vært stilt spørsmål ved deres artsstatus. Det er kanskje fordi de passer så godt inn i klassisk darwinistisk evolusjonsbiologi. Men genetisk lar de seg ikke skille med noen kjente markører, og det har fått noen til å se nærmere på om det i virkeligheten kan dreie seg om en enkelt polymorf art (Bateman, James & Rudall 2012). Konklusjonen er foreløpig usikker, men de to har i hvert fall skilt lag svært nylig. Av og til blir nattfiol delt ytterligere opp i to underarter, skog- og heinattfiol, men det er glidende overganger og denne oppdelingen har generelt liten aksept.

 

Med litt trening holder man de to nattfiolene fra hverandre med et øyekast: en titt inn i blomsten viser de to avlange pollensekkene, som hos vanlig nattfiol er parallelle og sitter tett sammen, mens de hos grov nattfiol sitter lenger fra hverandre og spriker i 45° vinkel. Nattsvermerne får dermed pollenet festet på forskjellige steder, og hvis de så besøker en blomst av den andre arten treffer ikke pollenet der det skal. Dermed holdes de to artene «rene» også der de vokser sammen, og det gjør de relativt ofte.

 

Begge har en stor og nokså sammenfallende totalutbredelse i Europa, Nord-Afrika og tvers over Asia. I Norge skiller de delvis lag, og mens den «vanlige» nattfiolen finnes i hele landet opp til Finnmark, og til 1300 meter i Jotunheimen, finnes den grove bare i kyststrøkene i Sør-Norge. De to har nokså lik økologi og vokser i skoglysninger og på annen åpen gressmark, og begge er blant de «klassiske» beite- og slåttemarksplantene i det gamle kulturlandskapet. Fremdeles er nattfiolene ganske karakteristiske for beitet skog og utmarksbeite. Noen steder kan man se en viss økologisk differensiering mellom dem – nattfiol mest i naturlig skogsvegetasjon; grov nattfiol oftere på forstyrrete og kulturbetingete voksesteder som f.eks. veikanter. Her er den blitt svært vanlig på Vestlandet. Ingen av dem trives på sur jord.

 

Navnet fiol er fra gammelt av brukt om alle planter som lukter godt, og det er derfor ikke så underlig at en plante som bare dufter etter solnedgang ble hetende nattfiol. I sommernatten kan lukten være intens og kjennes på lang avstand, mens det på dagtid ikke er antydning til lukt. Forklaringen på denne oppførselen blir åpenbar når man ser nærmere på blomsten, for den lange og tynne nektarsporen er det bare nattsvermernes lange sugesnabel som når ned i.

Ve Kvinnherad, Ølve 03.07 2014

Ve Osterøy, Myking 14.06 2014

Ve Osterøy, Myking 14.06 2014

Nattfiol

Grov nattfiol

Ve Samnanger, Rolvsvåg 01.07 2019

Ve Kvam, Steinstø 03.06 2014

Ve Bømlo, Tjong 01.07 2013

Ro Sola, Solastranden 26.06 2017

Ve Osterøy, Myking 30.06 2009

Ve Osterøy, Myking 30.06 2009

Tilbake til forsiden

Referanser

All photographs Dag Fosse